1. Formål

Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene.
Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger.

2. Hva kan det gis lån til

Tilsagn/vedtak om lån forutsetter at det er tilgjengelige budsjettmidler.

Grunnlån kan gis til:
a) oppføring av nye boliger, garasjer og øvrige lokaler som naturlig hører med i et bomiljø.
b) utbedring av eksisterende boligmasse og ombygging av annen bygningsmasse til boliger
c) kjøp av utleieboliger for prioriterte grupper.

d) barnehager, se HB 7.B.4

e) studentboliger, se HB 8.B.15

f) omsorgsboliger, sykehjemsplasser og lokaler for omsorgstiltak, se HB 8.B.18.
Grunnlån kan unntaksvis gis til kjøp og utbedring av brukt bolig. Dette kan være aktuelt i distrikter hvor det er vanskelig å få finansiering fra private banker.
Det er en forutsetning at boligene nyttes som helårsboliger og at bygget ikke strider mot kravene i plan- og bygningslovgivningen.
Grunnlån kan finansiere boliger i kombinerte nærings- og boligbygg. I særlige tilfeller kan Husbanken finansiere næringsdelen hvis denne er av mindre omfang og viktig for gjennomføringen av prosjektet.
Det gis bare lån til garasjer som ferdigstilles samtidig med boligene. Personer med nedsatt funksjonsevne som kan dokumentere behov for bil, kan få grunnlån til å bygge garasje uavhengig av byggetidspunkt for boligen og uavhengig av opprinnelig finansieringskilde.

3. Vurdering av lånsøker

Det er lånsøkers ansvar å fremlegge alle opplysningene som legges til grunn ved vurdering av risiko og sikkerhet i prosjektet. En samlet vurdering vil danne grunnlaget for Husbankens beslutning om lånet skal innvilges. I prosjekter hvor boligen(e) skal brukes til ervervsmessig utleie vil leiepriser i det aktuelle markedet, søkers egenkapital og utsikter til fremtidig inntjening bli vektlagt.
Husbanken krever normalt at hjemmelshaver(e) er låntaker(e).

4. Vurdering av sikkerhet

Grunnlånet skal som hovedregel være sikret ved 1. prioritets pant i den bebygde eiendommen. Ved utbedringsarbeider kan lånet gis med etterstående pant.
Unntaksvis kan Husbanken godta sideordnet førsteprioritet eller prioritet etter andre lån og heftelser.
Husbanken pantesikkerhet skal ligge innenfor de verdier som fastsettes ved utmåling av lån, jfr. pkt 7.
For lån til andre enn personlige låntakere, kan Husbanken kreve tilleggssikkerhet.

Lån til kommuner og fylkeskommuner kan gis som gjeldsbrevlån.
Er tomta festet, godtar Husbanken prioritet etter 3 års forfalt festeavgift. Så lenge Husbanken har pantelån som hviler på eiendommen, skal festekontraktens varighet minst svare til resten av lånets løpetid + 5 år, eller det skal framgå av festekontrakten at denne ikke kan utløpe så lenge det hviler husbanklån på eiendommen + 5 år.
Ved oppføring av borettslag skal det stilles krav om at det tegnes forsikring mot manglende innbetaling av felleskostnader. Det kan gjøres unntak i særskilte tilfelle.

5. Miljøvennlige og universelt utformede boliger

For å kunne få grunnlån, skal prosjektene ha særlig fokus på universell utforming og miljø.
Universell utforming: Bl.a. tilrettelegging av livsløpsstandard, installering av heis i nye lavblokker, universelt utformede uterom, installering av heis og øvrige tilgjengelighetstiltak i eksisterende bebyggelse og forbedring av inneklima.
Miljøkvaliteter: Energibehov skal reduseres vesentlig sammenlignet med kravene som gjaldt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) i 1997 eller oppfylle energikravene etter endring av forskriften i 2007. Andre miljøtiltak er bl.a., radontiltak, bruk av miljøvennlige materialer, forbedring av inneklima og gjenbruk/ombruk av materialer.

Kvalitetskravene kan i særskilte tilfeller fravikes i forbindelse med fremskaffelse av rimelige boliger til vanskeligstilte grupper og/eller dersom det er helt spesielle behov i enkelte distrikter.

6. Kostnader

For å fremme bygging og kjøp av mindre, nøkterne boliger, skal grunnlånet avgrenses mot dyre prosjekter. Kostnadsgrensene vil bli differensiert etter distrikt slik at de følger regionale forskjeller i prosjektkostnader. Kostnadene blir vurdert for hvert enkelt prosjekt.

7. Låneutmåling

Det kan normalt ikke gis høyere låneutmåling enn forventet pris som lånsøkeren antas å få ved salg av boligen ved utbetalingstidspunktet, dersom annet ikke følger av ordningens formål.
Ordinær låneutmåling:
a) Ved oppføring av boliger for salg vil grunnlånet normalt utgjøre inntil 80 % av den salgspris Husbanken godkjenner.

b) Ved oppføring av boliger til eget bruk vil grunnlånet normalt utgjøre inntil 80 % av de prosjektkostnader Husbanken godkjenner.
c) Ved oppføring av utleieboliger vil grunnlånet normalt utgjøre inntil 80 % av de prosjektkostnader Husbanken godkjenner.

d) Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100 % av de utbedringskostnader Husbanken godkjenner, dersom samlet lånebelastning på eiendommen ikke overstiger 90 % av antatt omsetningsverdi etter utbedring. Er den samlede måloppnåelsen god, kan det gjøres unntak for dette i distriktene.
e) Når kommunen er låntaker, kan Husbanken finansiere inntil 100 % av de prosjektkostnader Husbanken godkjenner. Tilsvarende kan private utleieprosjekter til vanskeligstilte finansieres med 100 % av godkjente prosjektkostnader, når det foreligger avtale med kommunen om bruk av boligene til vanskeligstilte grupper.

8. Forhåndsvurdering

Husbanken tilbyr et samarbeid med utbygger i planleggingsfasen. For å fremme produktutvikling og gjennomføring av nybyggings- og utbedringsprosjekter med god boligkvalitet, kan det inngås intensjonsavtaler med utbyggere, boligbyggelag, borettslag og eventuelt andre aktører. Intensjonsavtaler kan gi anledning til å øke lånet utover ordinær utmåling i pkt 7. De konkrete prosjektene gjennomgår ordinære sikkerhetsvurderinger, jf. pkt 3.

9. Kontrakter

I saker med personlig låntaker krever Husbanken at følgende standardkontrakter fra Standard Norge benyttes:
Byggeblankett 3425: Kontrakt om planlegging og oppføring av selveierbolig (kataloghus) som skal settes opp på forbrukerens tomt.
Byggeblankett 3426: Kontrakt om utførelse av arbeider i forbindelse med oppføring av selveierbolig som skal settes opp på forbrukerens tomt.

Byggeblankett 3427: Kontrakt om rett til tomt med selveierbolig/andel i borettslag som ikke er fullført.
Byggeblankett 3428: Kontrakt om rett til tomt med nyoppført selveierbolig/andel i borettslag. Benyttes når kontrakten underskrives etter at entreprenøren har fullført arbeidet.
Byggeblankett 3429, a og b: Kontrakt om tomt med byggeklausul og Kontrakt om planlegging og oppføring av selveierbolig på slik tomt.

10. Prioritering

Husbankens hovedstyre kan gi regler om prioriteringer i henhold til formål med ordningen (punkt 1).

11. Rente- og avdragsvilkår

Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget.

12. Klageadgang

Det er anledning til å klage på Husbankens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram.
Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til en uavhengig klagenemnd som er oppnevnt for husbanksaker.